Siste nytt paa 0 grader nord

Hei.
Naa har det blitt en stund siden forrige innlegg. Delvis fordi jeg har vaert opptatt med aa moete andre nordmenn den siste uken. Hvert aar organiserer Hald en samling for studentene i en region rundt juletider. For oss ville det si at 14 Hald-studenter som bor i Kenya, Tanzania, Rwanda og Uganda, plus to laerere som kom ned fra Norge, moettes i 5 dager i Jinja i Uganda. Det hadde vi evaluering av oppholdet saa langt, i tillegg til aa dele opplevelser og erfaringer med hverandre. Aa faa luftet og fordoeyet tanker og inntrykk paa denne maaten er veldig deilig midt i oppholdet.
Hoeydepunktet i Jinja var helt klart strikkhopping i Nilen. Som den adrenalinjunkien jeg er var ikke dette min foerste gang, jeg hoppet paa Rjukan for et par aar siden ogsaa. Det viser seg imidlertid at aa slenge seg utfor en avkant 44 meter over vannet med en 20 centimeter tykk traad rundt beina ikke blir noe mindre fantastisk selv om man har gjort det en gang foer. Vi var 8 stykker som utfoerte vaagestykket, og det hele ble behoerig dokumentert paa bilder og film. Jeg skal forsoeke aa faa lagt ut bilder, og kanskje film hvis internett er i godlage, senere.

I natt skal jeg, Fredrik og Marit staa opp 3.30 for aa fly til Zanzibar, der Hanne, Linn Silje, Helge og Henrik allerede venter paa oss. Juleferien i aar blir 10 dager med hvite strender, bading og sydhavsparadis. Selv om jeg gaar glipp av venner og famillie, julekaker og sno hjemme, tror jeg denne julefeiringen blir temmelig bra uansett. Og definitivt annerledes, morsom og minneverdig!

God jul alle sammen!

Anders

Mulago med mer

Forrige Søndag var jeg og Fredrik invitert på forestilling hos en av skolene vi har hatt gymtimer/CHRISC-treninger med de to siste månedene, Mulago Bright Primary. Den ligger i en fattig del av Kampala, Mulago, der vi har hatt treningene på en humpete grusbane. Flere av elevene er uten foreldre, og må bo under veldig enkle forhold på skolen.

Det er alltid en opplevelse å gå inn porten på Bright. I løpet av et par minutter er man omringet av 20-30 barn som vil se, hilse og ta på de rare hvitingene("muzongoer"), som kommer på besøk. Etter å ha sittet og ventet en stund på at ting skulle bli klare, tett omringet mesteparten av tiden, var det klart for show. Dette besto av at hver klasse fremførte et stykke sang, dans eller dramme, eller en blanding av aller tre, i tillegg til innslag fra skolekoret og dansegruppa.

Å beskrive en afrikansk forestilling med tekst eller bilder, er ganske fåfengt. Det er en blanding av rytmer, bevegelse, farger og musikk som må oppleves, sees og høres. Noe som slo meg var hvor gode unger på 7-8 år var til å ikke bare synge og danse, men også opptre som entertainere. Bruken deres av mimikk, kroppspråk og timing gjorde innslagene til mer enn en serie med innlærte bevegelser, de ble små historier man levde seg inn i. Særlig en tradisjonell dans var fantastisk morsom, men fordi internettet her er tregt får vi desverre ikke lagt ut filmen her.

På tirsdagen arrangerte vi i CHRISC fotballturnering for de fire klassene vi har hatt treninger med. Jeg og Fredrik hadde ansvar for dømming, og jeg var overraskende fornøyd med comebacket, etter at jeg la fløyta på hylla for 5 år siden. Turneringen som helhet gikk også fint, og vinnerne fikk t-skjorter og skolebøker.

P1 opptrer med sang og dans

Det er alltid morsomt å bli tatt bilde av

Muzongoer er også morsomme, muligens ufrivillig

Litt av actionen fra turnerningen, legg merke til
den lett spankulerende dommeren i bakgrunnen

Noen av deltakerne på turneringen. Finn Fredrik

Til slutt vil jeg rekke en stor takk til Kristin og Margrethe, som bodde i huset vårt i fjor. Vi fant samlingen av Donald-blader julehefter og annet lesestoff som dere hadde lagt igjen til oss for noen dager siden, og er i full gang med å lese gjennom dem. Tusen takk!

Dessuten vil jeg melde om at sparingen av adventsbart er i full gang, etter at jeg omsider fikk barbert meg på Søndag. Jeg satser på å ta igjen Fredrik, som har spart i 8 dager, i løpet av morgendagen.

Anders