En gjennomsnittelig tirsdag

Jeg hadde egentlig tenkt å legge ut noen bilder i dag. Selv om jeg helt klart er A-menneske var jeg trøtt på morgenen, og glemte derfor kameraet når jeg dro på jobb. Dermed blir dagens innlegg en beskrivelse av hvordan en helt vanlig tirsdag i Kampala kan fortone seg.

På jobb starter devotion 8.30 hver dag(og preisis 8.30, ikke noe african time på Strømmekontoret), og er obligatorisk for alle. Jeg og Fredrik har fått beskjed om at vi kan komme klokken 9, uten at vi helt vet hvorfor. På morgenen står som regel Fredrik opp rundt 8.10, og jeg 8.25, selv om jeg helt klart er A-menneske. Etter en frokost med ristet brød og syltetøy(skikkelig brød, ikke loff), finner vi oss som regel en taxi og er på jobb rundt 9.10(litt mer african time på CHRISC-kontoret)
Dagene på kontoret går som regel med til litt surfing, lesing av pensum og aviser, en hel del surr og tull med kollegaene våre Maqulet og Peter, og litt stempling av kvitteringer og annet forefallende kontorarbeid.
Hver arbeidsdag har vi ansvar for en en gymtimeaktig sesjon med en skoleklasse. På tirsdager to timer med P4, fjerde klasse fra St. Martin Primary School. Disse timene fyller vi som regel med noen ulike norske barneleker, og en hoveddel med enten fotball eller kanonball. Hauk og due, ta halen, og slå på ring har vist seg som særlig populære så langt, særlig når de rare hvitingene er med og leker. Forhåpentligvis kan disse treningene være med på å gi elevene et mer positivt inntrykk av en skolehverdag som nok inneholder mye pugging og teori.

De siste par ukene har vi som regel trent med et lokalt førstedivisjonslag etter jobb. Underlaget minner en hel del om en ferist, men det er en vanesak. Ting som posisjonering, førstetouch, taklinger og løpskapasitet lider en hel del av at jeg ikke har spillt seriøs fotball på 5 år, men det jobbes med saken. Fredrik vil jeg si at klarer seg svært bra, og har allerede scoret sitt først mål på trening. Jeg har headet over på åpent mål fra 1 meter.
Etter trening trenger vi mat, og vi er svært fornøyd med den standaren vi har ligget på middagsmessig den siste tiden. Vi er nå nede i å spise ute bare 1-2 ganger i uka, og nuddelmiddagene er redusert til samme antall. De resterende 3-5 middagene fyller vi med så imponerende ting som pasta og kylling, kylling og ris, ris og biff, biff og poteter, og andre konstelasjoner av de overnevnte.
Når vi har spist er det som regel tid til en Prison Break-episode eller to, før tirsdagen avsluttes med Champions League-kamp. Eller en omgang, hvis vi skal regne helt gjennomsnittelig.

Bilder følger.
Anders

Anders i Kampala

Hei.
Etter noeyaktig 7 uker i Uganda, har jeg omsider faatt bestemt meg for aa starte paa bloggen min. Enkelte vil tilegne dette noe forsinkede innlegget til uvanen jeg har med aa utsette ting. Disse vil ha helt rett.

For de som ikke er helt oppdatert, bor og virker jeg altsaa naa i Kampala, hovedstaden i Uganda, i Oest-Afrika. Jeg har tatt turen hit fordi jeg i aar er med paa Stroemmestiftelsens utvekslingsprogram Act Now, et opplegg som varer i totalt 10 maaneder. Aaret er delt opp i en 6-ukers introduksjons- og studiedel paa Hald Internasjonale Senter i Mandal, saa 7 maaneder med praktisk arbeid hos en av Stroemmestiftelsens partnerorganisasjoner i soer(1. oktober til 1. mai), og til slutt 5 uker med oppsummering og avslutting paa Hald.

Jeg er altsaa i Uganda, der jeg jobber for CHRISC(Christian Sports Contact). Dette er en soesterorganisasjon av KRIK i Norge. CHRISCs visjon er: To empower youth trough sports, health information, education and christian values. Altsaa aa bruke idrett som et verktoey til aa laere ungdommer grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som de trenger i hverdagen sin.

En del av opplegget paa Act Now, er at man reiser ut to og to, som saakalte teampartnere. Derfor bor og jobber jeg sammen med Fredrik, en sindig kar fra Lyngdal. Fredrik har en rekke prisverdige egenskaper, for eksempel har han en hoeyde som egner seg godt til aa henge opp myggnetting i taket, og er Manchester United-supporter. Dessuten er en rakker paa aa fjerne kakkerlakker, gresshopper og annet uttyske, og har onkler som kommer paa besoek til Kampala med leverpostei og julemarsipan i bagasjen. Jeg hadde leverpostei paa broedskiven til frokost i morges. Det var den beste leverposteiskiven jeg noensinne har smakt.

Det var litt praktisk informasjon til aa begynne med. Jeg skal de neste dagene forsoeke aa legge inn noen innlegg som beskriver hverdagen og arbeidet vaart, og forholdene her nede. For aa lese om ting og tang og opplevelser vi har hatt saa langt, maa jeg nesten bare henvise til Fredriks noe mer oppdaterte blogg: http://www.fredrikgoestoafrica.blogspot.com/

Over og ut for naa.
Hilsen Anders